Namdals folkehøgskole er i ordets beste forstand en tradisjonell frilynt folkehøgskole, med sterk lokal forankring i Namdalen. I statuttene for skolen står det at skolen skal drives "i samsvar med tradisjonen i folkehøgskolen", og skolens målsetting lyder slik:

"Namdals folkehøgskole har som mål å vere ein verdiformidlar for personleg vokster og utvikling. Dette skjer spesielt på 3 felt:
Individuelt : ved å gi den enkelte tillit til eigne ressursar.
Sosialt : ved å styrke og utvikle evna til sosialt samliv.
Samfunnsmessig : ved å hjelpe den enkelte til å forstå samfunnet vi lever i for dermed å kunne bli aktiv deltakar.

Med basis i denne målformuleringa vil skolen:

- utvikle evna til å tenkje fordomsfritt, kritisk og sjølvstendig
- utvikle evna til samkjensle, samarbeid og aktivt samfunnsengasjement
- styrke sansen for verdiar i vår eigen kultur for dermed på eit tryggare og sikrare grunnlag møte impulsar og utfordringar frå andre kulturar
- gi interesseretta fagleg kunnskap, og utvikle evna til å skaffe seg kunnskap
- fremje ei estetisk utvikling som skaper ei kritisk haldning til den sals- og mediepåverknad vi er utsette for
- fremje fysisk fostring med det som kjensgjerning at mentalt velvere er avhengig av fysisk velvere."

Nicolai F.S. Grundtvig og Christopher Bruun sine tanker om folkehøgskole og folkelig opplysning var utgangspunktet for Marius Hægstad da han i 1884 starta Namdals folkehøgskole. Sentrale verdier i dette skolesynet er fremdeles kjernen i dagens folkehøgskole.

Folkehøgskolen er et samtalebasert skoleslag med et folkelig opplysningsmandat. Målet er at aktiv deltakelse og fri samtale skal føre til dypere innsikt i og forståelse av "Livets brugbarhed"(Grundtvig)

Grundtvig mente at folkehøgskolen skulle styrke evnen, retten og friheten hvert enkelt menneske har til å velge verdier i sitt eget liv, og til å være et ansvarlig menneske i samspill med andre.

Verdigrunnlaget ligger fremdeles fast, selv om samfunnet har endret seg svært mye på 150 år. Det er ennå mennesket , menneskelivet og det menneskelige møtet som er hovedsaken - og hele skolens virksomhet må sees i perspektiv av dette.

Eleven er hovedpersonen. Han er ikke et "produkt", eller et "objekt" for vår pedagogiske eller åndelige virksomhet.

Eleven skal kjenne at han blir respektert, og at han er like verdifull som alle andre i skolefellesskapet. En åpen holdning, respekt og interesse for andres syn gjennom likeverdig samtale - styrker selvtilliten og gjør alle til deltakare i demokratiet.

Blomsterenga er en fin metafor for en folkehøgskole. I ei blomstereng vet du aldri helt hva slags frø som finnes. Men enga må kultiveres, dersom ikke noen få arter skal dominere og etter hvert kvele mangfoldet. Dersom du sørger for at alle får lys og får blomstre, så vil blomsterenga holde seg fargerik og mangfoldig. En folkehøgskole skal være ei blomstereng, der mangfoldet av menneskelig utfoldelse skal råde.